The Teller

Ok, det er år og dag siden sist, jeg er ikke savnet og jeg har heller ikke savnet selv.
Sånn, første standard-setning er over og «HEEEEEEEEEEEI BLOGGÆN» er unnagjort.

Jeg har i mellomtiden pusset opp et hus, kjøpt 2 biler til samt møbler og maling i fleng.
Jeg har forelsket meg i Jotun sitt aller siste vidunder, kvistlakk med grunning, og jeg har erfart forskjellen på dyr og billig pensel. Den var ikke så stor at det var verd pengene.
Jeg har blitt en jævel til å sparkle og har skjønt det at selv om det er gøy å sparkle, så skal faenskapen faktisk pusses bort etterpå. Dermed er ikke det så morro allikevel.
Jeg har oppdaget at podcaster faktisk har mp3-filer (jeg vet ikke hvor jeg har fått det fra at det ikke er det), jeg har fått den nye 3DS`en med Zelda og står fast i et jævla slott fordi jeg må rekke et puslespill på tid, noe jeg ikke liker. Jeg har gjort ferdig Super Mario-rommet mitt så vi endelig får plass til all Lego`en og de andre FETE lekene. Jeg har funnet ut at Biltema faktisk ligger 5 minutter fra jobben min og syntes den butikken er mye mer morro enn IKEA (dermed farlig som faen) OG jeg har funnet ut hva som lager den typiske smaken på kinamaten som man får på  spisesteder.

Jeg har booket og betalt årets formel1-tur og teller selvsagt ned til sesongstart. Jeg klarer nesten ikke vente til påskeferie som jeg skal fylle med masse daffing til bøker jeg lånte i fjor sommer, samt noen herlige harry-innkjøpte Blå Pripps med 5% som forhåpentligvis skal drikkes i solveggen og ikke i sofaen.

Jeg har funnet ut at jeg syntes First Price sine frosne kyllingfileter faktisk smaker bedre enn Prior sine ferske. Det eneste som er teit med det er at jeg aldri greier å forholde meg til hva jeg skal ete til middag FØR jeg drar på jobb. Men sånn «bank bank i bordet» så har fortsatt ingen fileter gått i søpla.

Jeg har lært meg å skifte lyspære på en Fiat 500 og erfart at det faktisk ER helt gratis å fikse steinsprut på et verksted. (Jeg var hellig overbevist om at det var noe dritt mellom linjene etter å ha hørt Hurtigruta Car Glass sin reklame med Henning Solberg som sier at det er HELT gratis.)

Jeg så hele Dag Sesong 2 på julaften og syntes det var veldig passende.

Jeg syntes fortsatt James May er noe av det mest fantastiske på TV og det føles veldig riktig at Jeremy Clarkson skal lære meg et par viktige ting om bil i bokformat.

Jeg greier fortsatt ikke å lage kalkun.
Den blir saftig som fy, men smaker helt for jævlig.
Neste nyttårsaften kjøper jeg bare en pakke med kalkunpålegg og dypper det i peppersaus om ingen ber meg på en finere middag der DE lager faenskapen.

Nabolaget mitt er fullt med trampoliner men overraskende få barn.
Det er som å ha vunnet i Lotto.

Jeg har fått testet ut dette med å rive en vegg når jeg har vært bakis.

Det var meget interessant.

Etter å ha vært på min årlige formel1-tur følte jeg det rett og rimelig å stikke rett fra flyplassen på Torp til banken og kvittere på huskjøp. (Finn 5 og/å-feil.)
Jeg syntes det er på sin plass og bruke 1,9 millioner samme dag man kommer hjem fra formel1.
Det som kanskje ikke var så bra var at jeg ikke husket dato, mnd. eller HVEM ÅR vi var i – så det er sprekt av banken å dele ut penger til meg da.
Teller blir ikke så god i hodet av å sove 6 timer på over 3 dager gitt.
Men å være uthvilt etter en ferie er for pyser. Teller kjører hardt.
Man starter gjerne med en liten pils.

Etter litt pils må man jo ha litt mat.
Dette er ikke noe jeg har funnet ut av meg selv, men noe min mor har gnåla om i mange år.
Det finnes jo ingen spisesteder i den lille byen Milano, som ligger rett utenfor den store byen, Monza, så det er faen meg bra de har pizza-automater der.

 Men ærlig talt. Over til de mer viktige sakene. Man er jo vitterlig ikke i et land som italia for å ete mat. Man kommer seg fort som faen til en racerbane og sjekker ut hva disse selverklærte verdensmesterne i bilbygging har å by på.
(Selv syntes jeg England banker de kortvokste italienerne RETT ned i bakken i denne konkurransen.)
OG – på en formel1-bane er det noen fine formel1-rumper.

Det er noen litt mindre fine formel1-rumper.

Du har irriterende Ferrari-nonner med høye heler og en eller annen roman av en bibel.
Jeg følte for å døpe han i øl, etter å ha vist han rumpa mi dagen før.

 Du har kule folk med kule McLaren-flosshatter (McLaren er en bil dere, og dette er en formel1-bil).

Og man har kjente folk som Teller har venta i 9 år på å ta i hånda.
Dette er helten min dere.
Dette er han som fikk min Kimi til å komme seg litt raskere til formel1.
The one and only; Harald Huysman:

Men… nå har jeg fått en ny nøkkel som tilhører et hus.
Paddy og mitt hus.
Da kan jeg ikke sitte her å taste.
Må jo ta på arbeidsklær og laga fin stue, skal dere vite.

Jeg måtte tømme kjøleskapet fordi jeg spanderte HELT nytt på den som skal ta over kåken min.
Her er hva Teller hadde:

Jada, dagen har endelig kommet dere.
Hele Drammen har siklet på denne leiligheten i årevis og nå er den endelig til salgs.

Løp og kjøp – visning til helgen (da jeg sitter på formel1-banen i Monza og godter meg.)

*link til finn.no*

Ok da, siden jeg ikke begynner ferien før til uka så får jeg komme med en uinteressant oppsummering av årets jazzfestival, Kongsberg – SELVFØLGELIG!

Man kommer selvsagt tidlig og må kvele litt tid på en pub på Kongsberg. Pilsen kosta 83,- og jeg startet det hele med å skvette. Sendte sms til Paddy om at jeg kom til å bli lutfattig i år og alt som hører til, før jeg så at det var en 0,6 liters deilig klunk med øl. Da ble jeg lettet. Å vente med diger pils og verdens beste bok (Shantaram) er ikke ille folkens.

Vel, så snubler seg fra «byen» og kommer seg til campen og ser med stor glede at den beste «spotten» også er ledig i år. Da er det bare å slenge sakene ned å vente litt til.
Jeg er veldig god på å vente…

Når to jenter blir byggearbeidere må man selvsagt ha en anleggs-dass. Dere vet jo hvor viktig dass er for Teller. Vi skulle jo bygge 2 hus, og da trengs masse arbeidspils.
Dere vet jo hvordan det ender.

Det gikk jævlig bra og vi bomma nesten ikke i det hele tatt.
Her har dere resultatet og jeg bor selvsagt i det gule.
Det er jo fineste og mest ordentlig.
Ryddig som jeg er.
Soverommet mitt er det lille til venstre. Ryddig og fint. Jeg liker meg der.

Man nøyer seg jo ikke bare med et hus og siden jeg i år hadde LEVENDE blomster og det regnet en del, så kunne jeg vanne de på min gjesteplass aka veranda.

Her har vi det viktigste man trenger på camp.
Rene-fingre-på-flaske, snus, mobil, bok, blomst og mat (potetgull).
Lysene var ikke tilstede av romantiske grunner. Det er mygglys.
Teller er jo for faen ikke romantisk…..

Man finner mye lett underholdning i en snekkersprekk.
En stakkar sitter på benken MIN og det må han selvsagt straffes for…

Ja, jeg var jo også på noen konserter da. Ikke mange, men noen.
Konserter er jo det MINST viktigste på en festival.
Her havnet jeg på første rad på en fyr jeg mener må være min egentlige far.
Ledfoot er navnet og han har mange barn og eks-koner…

Siden presenningen måtte brukes hyppig i år, så måtte jeg lage en ny dass. Det er jo hele 200 meter til den vi egentlig skal bruke. Det er mye tapt øl-drikkings-tid å GÅ helt dit, så da huker man heller bak en paraply og skremmer vannet av Donald Duck som bor i vannet rett bak rævva mi.

Jaaaaaaaaaa, dere.
Dett var dett.

Jeg skal faen meg ha ny lommebok:

Denne kjøpes her.
Den ene strikken min i sigarett-holder-eske har røket, og siden jeg nekter lommebok, fordi det er så damete, og en vanlig kortholder blir for tynn, fordi jeg er steinrik og alltid har masse sedler, så er sigarett-holder-eske best.

Denne kortholderen er faen meg så kul at jeg må ha den, samme hvor lite kort og penger jeg får plass til.

Must have.